Endelig er vi inne i aller siste dag av 2009. Det var hakket bedre enn 2008, men det betyr ikke at det var et velykket år, men nok til at jeg har funnet de fem største oppturene, nedturene prøver jeg å glemme, så de tar jeg ikke med.
ÅRETS OPPTURER
1. Green Day konserten.
En litt kjølig dag i oktober reiste jeg inn til Oslo for å møte min bestevenn, Julie, som jeg skulle på konsert med. Vi møtte Helle og Toril, som også er to av mine bedre venner. Jeg kan aldri tenke meg noen bedre mennesker å stå i kø med, enn Julie, Helle og Toril. Det var litt kaldt, litt trangt og litt lenge å vente, men jeg kjedet meg aldri.
Konserten også var dritbra, og det mest vannvittige jeg har vært med på, for jeg hadde jo aldri vært på konsert før. Jeg mistet alt som het ørepropper, og hadde øresus i 24 timer etterpå, men det var verdt det!
2. Rosenborg - Odd Grenland på Lerkendal.
I April dro jeg med Oddrane oppover mot barteland, for å se min kjære Rune og hans Rosenborg, mot Skiens stolthet Odd Grenland. Bare det å være på Lerkendal var en opplevelse i seg selv. Det var 19025 mennesker der, og arenaen var kjempestor. I tillegg scorte Odd først, og det å være Odder og å lede 1-0 på Lerkendal var awsome, men Rosenborg scorte i det 84 minutt, og hele stadion fikk se at Rune ikke jubla. Jeg ble så glad. Kampen endte 1-1, og det var kanskje det lureste.
3. Skrivinga mi.
Jeg kan ikke huske et år hvor jeg har skrevet mer enn i år, og jeg har fullført 5 store ting, helt alene. I tillegg holder jeg på med en sjette, men den blir nok ikke ferdig før i morgen, altså er den med i 2010 historien. I tillegg har jeg sendt inn et manus til noen forlag. Jeg regner ikke med å få bokutgivelse, men det skader ikke å prøve heller. Gjør det vel?
4. Vant Adidascup(NM)
Jeg fikk være med j16 til Gjøvik for å spille Adidascup, som en av to overårs. Lene blei skada, så jeg måtte stå i mål. Jeg har aldri vært så nervøs for å stå i mål før. For hvis jeg dreit meg ut, så røk de ut av cupen. Men jeg dreit meg ikke ut. Faktisk gjorde jeg det så bra at jeg kom i avisa, under overskriften "RESERVEN STORSPILTE". Det sto at jeg var rå i semifinalen, og reddet det avgjørende straffesparket i finalen. Det hadde jeg aldri trodd om meg selv, men hele Fossum-gjengen på sidelinja ropte plutselig i kor "MARIT ER EN PUMA!" og fy faen for en energiinnsprøytning! Så på den siste straffa gikk jeg først feil vei, men klarte å snu vei og fikk dyttet ballen over tverleggern. Det var deilig! Jeg har alltid hatt lyst til å ligge underst i en mølje av jublende folk, men hadde aldri forestilt meg at det skulle gjøre så vondt.
5. Danacup 2009.
Sportslig sett blei Danacup i år en opptur for meg. Sammenlignet med i fjor, når jeg knapt fikk spille. I år spilte jeg ALLE og HELE kampene, selv med skade. I siste kamp i gruppespillet fikk jeg en smell like under kneet, og fikk en enorm kul. Så jeg måtte legge komprisjon på den, og det resulterte i det største blåmerke jeg har hatt, og jeg klarte ikke å sette hælen på det beinet ned, uten at det kjentes ut som jeg fikk krampe, men jeg spilte resten av kampene, og fikk mye skryt. Høydepunktet var i gruppespillet, når det blåste noe sykt, og de andre fikk til et lompeskudd som egentlig blei jævlig hardt, det gikk forbi keeperen vår, og jeg trodde ikke jeg kom til å rekke den jeg heller, men det gjorde jeg. Til gjengjeld smalt jeg okla (den klumpen på siden av foten) rett i stanga, og fikk vondt, men jeg reddet på streken, og vi vant 1-0, det var en herlig følelse.
2009 er ikke bare året hvor Barack Obama fikk fredsprisen, eller Ålesund blei cupmestre i fotball. 2009 er også året hvor jeg har snakket med personer jeg aldri hadde trodd skulle bry seg om meg, men jeg har aldri følt meg mer utenfor heller. 2009 har vært et vondt år på fysiske måter også, og jeg har gjort alt fra tannverk, til å svime av på en overfull buss i Kjøbenhavn. Jeg har stått på snowboard for første gang, noe som resulterte i en skulder ut av ledd og så store smerter at de måtte dempes med morfin.
Jeg har funnet ut at fem meter faktisk er ganske høyt, og syv meter er enda høyere. Det er faktisk vondt å hoppe fra syv meter, selv om man treffer vannet.
Jeg har også kommet opp i den alderen hvor julegavene er fornuftige i stedet for morsomme, og penger vokser ikke på trær lenger. Så har jeg søkt min første jobb, selv om det ikke var en veldig god søknad knuste jeg alle konkurrenter, og blei Julies BFFF :D
Familien vår har blitt utvided, og vi har fått minst tre nye familiemedlemmer, for det er populært å få barn for tiden. Jeg har også funnet ut at jeg elsker de små barna, og at min lille kusine Janne fort har blitt en av mine favorittpersoner i hele verden!
Her er noen bilder fra det herrens året - 2009.
Vinnere av adidascup 2009 - Fossum!
Blinkskuddet mitt! Se for deg at du kjører på en evig lang bro, i 110 km i timen. Så ser du en båt på vannet under, og vil ta bilde av den, men når du ser på bildet, så ser du ikke båten... FOR DET STÅR EN MANN I VEIEN!
Rune Almenning Jarstein!
Julie og meg i Oslo, før Green Day konserten!
Jeg møtte Helle og Toril i Notodden :D
Min søteste, beste lille Janne. Jeg er så fryktelig glad i deg :D
Mine to lureste innkjøp dette året. Nokia 5800 og de nyeste skoa fra Predator. Dyrt, men sjukt bra :)
Klassen min, 2IDA :)
Imre og meg :)
Vi dro på en jævlig sjuk klassetur hvor vi skulle gå fra Bø til Seljord eller noe. Jeg døde ikke, men bare nesten.
Er er jeg fortvilt fordi lærerne sa vi skulle ta en spisepause når vi kom over fjellene som man kan se bak meg.
Jeg har egentlig følt meg veldig umottivert for å blogge i dag, så egentlig burde jeg latt være, men så begynte jeg å få det travelt med tanke på ett innlegg før nyttårsaften.
Så da gjenstår det bare å ønske alle et godt nyttår! GODT NYTTÅR!
